Trippelanmeldelse: Dr. Jekyll and Mr. Hyde (1920, 1931, 1941)

510366-2-1255562831120.jpg510366-2-1255562842904.jpg

Ettersom jeg tilfeldigvis eier tre forskjellige filmatiseringer av Dr. Jekyll and Mr. Hyde, og enda ikke har sett noen av dem, bestemte jeg meg for å ha et kort anmeldelsesmaraton. Da jeg telte gjennom IMDb fant jeg ikke mindre enn 22 filmer basert på den kanskje litt for kjente boken, med enda en versjon planlagt til 2012. I tillegg har de tatt del i en haug med andre filmer, som Van Helsing og The League of Extraordinary Gentlemen. De tre versjonene jeg skal ta for meg er tre av de tidligere, nemlig dem fra 1920, 1931 og 1941.

Jekyll/Hydes splittede personlighet er en av historiens mest kjente fortellinger. Rikmannen Dr. Jekyll lager en mikstur for å kunne drive bort all ondskapen i seg, men når han drikker det forvandles han til den ondskapsfulle Mr. Hyde. Når han drikker en antimikstur forvandler han seg til Jekyll igjen. Han blir overveldet av tanken på å kunne leve et hemmelig dobbeltliv, og ber tjenerne om at Mr. Hyde skal ha fulle rettigheter når han besøker huset. Innen han forstår hvor ondskapsfull og korrupt Mr. Hyde gjør ham, er Jekyll ute av stand til å kontrollere ham, og når han begynner å forvandle seg uten å drikke av miksturen, er han avhengig av antimiksturen til å hjelpe seg.

510366-2-1255564154444.jpg
<Sett inn åpenbar dopvits her>

Historien er et fantastisk eksempel på hvordan godt og vondt i et menneske ligger fullstendig i valgene man selv tar. Boken er en klassiker helt frem til i dag, og mange ser på den som den tredje store grøsserfortellingen, ved siden av Dracula og Frankenstein.

1920-versjonen er den eneste stumfilmen av de tre, noe som resulterer i at man ofte leser linjer som ser ut som de er tatt direkte fra boken. I en stumfilm ligger veldig mye i musikken, og jeg kan si rett ut: Musikktimingen i denne filmen er forferdelig! Jeg har ingenting imot musikken for seg selv, men de har plassert de forskjellige delene av musikkstykket på helt forskjellige deler. Filmen har en ganske rolig begynnelse, men det hindrer ikke orgelspilleren i å hamre på tangentene. Musikken toner ikke ned før klimakset. DA begynner de med den rolige musikken de skulle hatt i begynnelsen. Igjen, det er ikke dårlig musikk, den er bare så dårlig satt sammen med filmen.

Effektene er som man venter av en 1920-film. De bruker en enkel toneeffekt når Jekyll forvandler seg til Mr. Hyde, men når han først er blitt Mr. Hyde, glemmer man alt av forvandlingen, og retter øynene mot skjermen, for nå er det full galskap som vises. Han har pukkelrygg, krokfingre, og et vilt blikk som setter Marty Feldmans Eye-gor i skyggen.

510366-2-1255563825459.jpg
"You know, gingivitis is the number one cause of all tooth decay."

510366-10-1256321212459.jpg
Karakter: Seks av ti.


Den neste i rekken er versjonen fra 1931 (selv om det står på DVD-coveret at den er fra 1932). I løpet av tiåret som er gått er det blitt gjort en haug med oppdateringer, alle til det bedre. Den største forskjellen er selvfølgelig at lydfilm er blitt introdusert, og selv om den ikke når helt opp til Dracula og Frankensteins nivå, tar den en god tredjeplass av klassiske skrekkfilmer fra det året.

Teorien om det å skille mellom godt og vondt er forklart mer detaljert i begynnelsen av filmen, i motsetning til den ene paragrafen vi fikk i 1920-versjonen før filmen begynte. Kameraet blir iblant brukt til point-of-view shots, og illusjonen av at de filmer rett inn i et speil er oppfinnsom og for tiden var det en ganske god effekt.

Kjærlighetsforholdet mellom Jekyll og Muriel er mye mer utdypet i denne filmen. I den forrige var hun bare vist i korte klipp som den bekymrede forloveden hans, men her har de laget en kjærlighetshistorie som er bedre enn de fleste jeg har sett på film i det siste. Dette gir Jekyll en bedre motivasjon til å forvandle seg til Mr. Hyde også, i motsetning til det enkle dopavhengighetstemaet fra den forrige filmen. Når Muriel drar bort i en tid, holder han på å gå fra forstanden, men vil ikke ta del i noen av byens fristelser, i frykt for å skade ryktet sitt. Når han derimot får anledningen til å leve dobbeltlivet som Mr. Hyde tar han sjansen og forvandler seg.

510366-8-1256169318090.jpg

Designet av Mr. Hyde er også oppdatert. Han er blitt mye styggere siden den forrige filmen, med utstående tenner, og et hode som minner om en ape. Han hopper rundt som en også, da han er mye mer atletisk, og noen av hoppene og triksene han utfører er fantastiske. Mr. Hyde er mye mer ondskapsfull enn den forrige filmen. Bare han tror noen ser på ham stygt, vil han ikke nøle med å slå dem ned. Han har til og med en voldtektsscene, og det sier litt for 1931. De kutter scenen før Hyde får gjort noe spesielt, men det er scenen som leder fram til det som er spesielt spennende. Det er som å se en Tarantino-scene i trettitallsformat.

Når Jekyll forvandler seg til Mr. Hyde bruker de noen enkle, men effektive teknikker. Fredric March har et slikt gummifjes at han får det til å se ut som han forvandler seg allerede før han har fått noe sminke på seg. March spiller samtidig fantastisk som både Dr. Jekyll and Mr. Hyde, og han fortjener en plass ved siden av Lugosi og Karloff.

510366-8-1256169124722.jpg
"I'm not gonna hurt ya. I'm just gonna bash your brains in."

510366-10-1256321230149.jpg
Karakter: Åtte av ti.


Den siste er dessverre den dårligste av de tre. Jeg håpet på at de, i de ti årene siden den forrige filmen, hadde klart å gjøre noen fremskritt. Akk nei, den viste seg bare å være en dårlig remake av 1931-versjonen. Handlingen er mer eller mindre den samme, og mange av scenene har akkurat de samme replikkene og kameravinklene. De etterlignet til og med Mr. Hydes flukt fra politiet, hvor han svinger seg i trappen.

Jekylls forlovede er nok en gang satt på sidelinjen. Hun har også byttet navn mellom de forskjellig filmene. Det er en mulighet at dette er fordi hun aldri blir nevnt med navn i boken, eller at hun ikke er med i det hele tatt. I 1920 het hun Millicent Carew, i trettiårene byttet hun navn til Muriel Carew, før hun i 1941 ble kalt Beatrix Emery. Navnet nærmest sannheten er det siste, ettersom wikipedia skriver at navnet Carew kommer fra en annen rollefigur, som i filmatiseringer er satt som faren hennes.

Noe positivt skal nevnes. I de to første filmene har han bare laget miksturen og drukket den, uten noe garanti for at ikke ville drepe ham. Her eksprimenterer han med dyr, før han våger å prøve den selv. Forvandlingen er også endret. De bruker iblant den samme toneeffekten, men de gangene han drikker miksturen for å bli Mr. Hyde bruker de noen klipp for å vise de perverse tankene som skal symbolisere ondskapen i ham.

510366-10-1256329545695.jpg
"Gotta find a place to change ba- Ooh, is that a hot dog stand?"

Når han først er blitt Mr. Hyde har nesten ingenting forandret seg. Han har fått mer hår, og litt flere rynker (noe som er ironisk, siden han blir yngre av miksturen), men han ser ikke ut som noe jeg ville kalt Mr. Hyde. Han ser bare ut som en eldre versjon av Dr. Jekyll. Merkelig nok er det ingen som kjenner ham igjen. Dette resulterer i at karakteren som Mr. Hyde ligger veldig i hvordan Spacer Tracy spiller, og ettersom forestillingen hans ikke er spesielt god, ødelegger det litt for filmen. Mr. Hyde er heller ikke like barbarisk som den fra 1931. Et godt eksempel er scenen på kafeen. I 1931-versjonen nekter Mr. Hyde å gi kelneren tips, og når han blir kalt gjerrig setter han fot på ham og slår ham med stokken sin. Hva gjør han her? Han gir kelneren en haug med tips. Etterpå spenner fot på ham for å ha det gøy, ikke fordi han hadde noen problemer med servicen. Han er irriterende og slem, men han er ikke like skummel som Fredric March. Noe av det eneste positive med filmen er avslutningsscenen, hvor Jekyll forvandler seg til Hyde mens han snakker. Stemmen hans blir gradvis forandret, og sminken blir gradvis satt på. De sparte virkelig det beste til sist.

510366-10-1256329361899.jpg
Karakter: Fire av ti.

Jeg begynner å slippe opp for ting å klage på skrive om, så jeg runder det av med min personlige Mr. Hyde-favoritt, fra filmatiseringen av Alan Moores The League of Extraordinary Gentlemen.

510366-10-1256329325786.jpg
Oh yeah.

Blogg

Enchanted Portraits

Dato

23. oktober 2009

Forfatter

matias

Kategori

Anmeldelser