Freddy's Dead: The Final Nightmare

Det er en klar trend i at de filmene som får mange oppfølgere, gjerne er grøssere. For sjette gang tar vi her imot Freddy og marerittene hans, og filmen lages av en sjette regissør. Denne gangen, en kvinne.

Om det er det feminine grepet som her gjør en drastisk endring i historien vites ikke, men man gjør i alle fall noe helt nytt i forhold til historien. Etter at vi tidligere har fått noen få, vage innsyn i Freddys forhistorie, får vi her endelig se lit av hans liv før han ble det forbrente skrømtet han fremstår som i drømmene til Elm Streets unge. Før vi kommer så langt skjer dette:
Vi befinner oss ti år frem i tid, og Elm Street-området har blitt en voksenstad hvor alle ungdommer er utryddet at den notoriske morderen. Den aller siste av dem, kun kjent som John Doe, har blitt drevet på flukt av Freddy, og havner med hukommelsestap på et ungdomssenter i en annen by. Her kommer han i kontakt med omsorgsfulle Maggie som tar ham med tilbake til barndomsstedet, for å finne spor etter identiteten hans. Men Elm Street er fremdeles et farlig område, og når nettene faller på, skrpaer atter knivene, og latteren triller gjennom klaustrofobiske omgivelser. Snart går det opp for John at han slett ikke møtte MAggie tilfeldig. Freddy drev dem sammen. Uten flere unger å nære seg på skal Maggie bli den viktigste brikken i Freddys syke lek: Hun er billetten hans vekk fra Elm Street, og ut i den store verden!

Man mister litt motet i filmens innledning der Freddy først fremstilles i heksekostyme på en sopelime utenfor et flyvende hus i beste ”Wizzard of Oz”-stil. Videre kaster han John Doe gjennom en vegg, som blir stående igjen med et idiotisk menneskeformet hull i seg – du vet slike vi så i Donald-blader før i tida. Etter dette tar det seg dog heldigvis opp!

Uten å avsløre for mye om det som egentlig er den av filmene som bryter mest med de andre, kan jeg i alle fall fastslå at vi blir presentert for en ny og lovende vri. Fokuset på Freddys liv er meget interessant, etter at vi i løpet av fem filmer har blitt vant til hans overnaturlige jeg, og egentlig ikke lar oss verken imponere eller overraske lenger. Spør du meg burde det blitt vektlagt enda mer, men man skal ikke forlange armen hver gang man får en lillefinger.

Skrekkelementene kunne med fordel ha blitt lagt på et høyere nivå. Fremdeles insisterer filmskaperne på å beholde den noe komiske stilen til sin drapsmann. En stil jeg aldri har klart å like.

Alt i ale er denne sjette filmen et godt skritt oppover, selv om det fremdeles er langt til toppen av skrekkstigen. Det skulle ta noen år før man forsøkte seg på å bringe Freddy tilbake, og da det først skjedde, ble det på en helt ny måte. Slik sett var dette den siste opprinnelige filmen om massemorderen ved Elm Street. Marerittene var endelig over, etter seks filmer på ca sju år.

PS: En liten trivia til slutt: Johnny Depp dukker opp i et par sekunder. Finner du ham? Han er kreditert under et pseudonym.

Originaltittel: Freddy’s Dead: The Final Nightmare
Regi: Rachel Talalay
Skuespillere: Robert Englund, Lisa Zane, Shon Greenblatt, Leslie Deane,
Ricky Dean Logan, Yaphet Kotto
Manus: Wes Craven, Rachel Talalay
Genre: Grøsser
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk
Produksjonsselskap: New Line Cinema
Lengde: 89 min
Produksjonsår: 1991
Aldersgrense: 18 år

Pengeinnsamling til drift

6 % av kr 1556 er samlet inn til Bloggarkivets drift.

Blogg

Filmmartin

Dato

20. januar 2011

Forfatter

Martin Svennæs

Kategori

Filmomtaler

Les mer

Forrige:
BUZZ! - Uke 3

Neste:
The Town