The Expendables 2

Stallone, Statham, Li, Lundgren, Willis, Crews, Couture, Norris, Van Damme, Hemsworth og Norris. Holyshit!

Da Sly og hans testosteronfylte ensemble entret kinoene med ”The Expendables” for noe år siden fikk det mang en ung voksen (mann) til å glise bredt og virkelig kose seg med fordums actionhelter som igjen svingte seg sammen med stor eksplosjons- og underholdningsradius. At suksessen ville bli gjentatt var en selvfølge, og jeg innrømmer at jeg definitivt var blant dem som jublet da navn som Van Damme, Norris og Schwarzenegger havnet på arbeidskontraktene. Disse gutta var jo rett og slett helt rå! …var de ikke det da?

CIA agent Church (Bruce Willis) er forbannet! Expendables gutta gjorde hans forrige oppdrag (altså forrige film) om til en forferdelig farse, og nå har de å gjøre opp for seg! Han beordrer Stallone og hans menn ut på en jobb hvor de skal finne en meget verdifull harddisk om bord et styrtet fly. Med seg får de den stridsdyktige, petite Maggie, i form av asiatiske Nan-Yu.

Alt går greit helt til lasten er sikret, og de fanges i bakhold av den onde Vilain (Van Damme) og hans menn. De dreper en av Stallones soldater, tar med seg harddisken og forsvinner. Slikt kan bare ikke aksepteres, og The Expendables reiser ut på et regelrett hevntokt for å kverke Vilain, og hele hans organisasjon.

Det starter i kjent stil. Vi liker å se disse gutta gjøre om all motstand til rød saus, og vi synes det er stas med våpen og sånt. Men ikke så veldig lenge. Den herlige følelsen av å se fortidens idoler gjøre det de kan best var et virkemiddel som fungerte i den første filmen, men her er det ikke det samme lenger. Kjente onelinere brukes i fleng, men ikke alltid på velplasserte tidspunkt. Manuset er ganske tafatt, og der Stallone og Mickey Rourke en gang klarte å lage en ganske god dialog, klarer ikke nykomling Liam Hemsworth å overbevise i det hele tatt. Jeg henviser til den tragikomiske ”dead dog” monologen med trist musikk til, som virkelig fikk meg til å himle med øynene. Videre var damecastingen av Nan-Yu en bommert som får undertøysmodell Rosie Huntington-Whiteley sin prestasjon i ”Transformers 3” til å se ut som rene Oscarprestasjonen.

Jeg vet vi ikke forventer noe prisdryss etter slike filmer. Selvsagt er det pan-pang som står i fokus, men nettopp da må også actiongutta levere. Arnold og Chuck Norris gjør ingen store innhopp, noe som understreker at det er grenser for hvor mange av disse gutta man har plass til i slike filmer. Det de lykkes best med er å få oss til å le. De har sine herlige øyeblikk, men i actionøyemed er det mest trist. Arnold har stivnet i hofta, og tidligere karateverdensmester(!) Norris sparker ikke en eneste gang. Da er det godt at Van Damme fremdeles kan sine luftige rundspark. Han er den eneste nykommeren i ensemblet som får tilnærmet godkjent for sin rolle. Dessuten var det godt å se ham i skurkerollen, for det har vel knapt skjedd siden ”Black Eagle” og ”No Retreat No Surrender”.

I sluttsum vet jeg ikke om det var lov å håpe på noe bedre. Vi får action i bøtter og spann, men det overgår absolutt ikke den første filmen i opplevelse. For meg er filmens høydepunkt selve finalen (takk og lov), men også Chuck Norris sin flirende replikk der han refererer til en av sine infamøse ”Chuck Norris Facts” som har herjet på nettet noen år.

De sier dette er en film for fansen, men fansen - det er jo meg, og jeg var ikke helt fornøyd. Hold på det som funket (Som for eksempel kjemien mellom Li og Lundgren som her bare får fem minutter med spillerom) hvis dette skal gjøres igjen. Løft nesa opp av nostalgien og behandle dette franchiset som en respektabel filmserie. Dere er tilbake nå. Vi har skjønt det. Kutt selvironien. Det er på tide å slutte å leke krig. Jeg tar gjerne en film til jeg hvis dere får på plass de greiene der.

Jeg hører forresten at Clintern er i samtaler for en eventuell film nummer tre. Skulle være nok av onelinere og ta av der også.

Originaltittel: The Expendables 2

Regi: Simon West

Skuespillere: Jason Statham, Bruce Willis, Sylvester Stallone, Arnold Schwarzenegger,

Jean-Claude Van Damme, Jet Li, Liam Hemsworth, Scott Adkins,

Chuck Norris, Terry Crews, Dolph Lundgren, Randy Couture

Manus: David Agosto, Ken Kaufman

Genre: Action / Thriller

Nasjonalitet: USA

Språk: Amerikansk

Produsent: Avi Lerner, Basil Lwanyk, Danny Lerner, Kevin Templeton, John Thompson, Les Wldon

Produksjonsselskap: Nu Image

Musikk: Brian Tyler

Lengde: 1 t. 42 min.

Produksjonsår: 2012

Aldersgrense: 15 år

Blogg

Filmmartin

Dato

28. august 2012

Forfatter

Martin Svennæs

Kategori

Artikler

Les mer

Forrige:
Modig

Neste:
Fem fine film-apper