Men fine felger har han råd til, luringen…

FILMER SETT SIDEN SIST:

Hustle & Flow
Hustle&Flow.JPG
Jeg er slettes ikke noen stor fan av sosialrealistiske filmer, men jeg skal være den første til å innrømme at hollywood har behov for litt mer møkk i filmene sine. De aller fleste detertøftåboigettoenfilmer jeg har sett er så teknisk glatte at de ser ut som hiphopvideoer, og det var vel ikke poenget, snarere tvert i mot.

Hustle & Flow har derimot derimot de skitne sneakersene sine godt plantet på asfalten, et mer grimete USA har jeg ikke sett siden Requiem for a Dream. En god stund føles dette som en Ken Loach-film, og selv om jeg som sagt ikke liker slikt er det en bra ting. Realistisk miljø og godt manus får alle skuespillerne til å glitre. Terence Howard i hovedrollen har fått masse skryt, men jeg har lyst til å fremheve damene; Horene som jobber for vår helt DJay er hverken spesielt smarte eller spesielt pene slik de ofte ender opp på lerrettet, men føles intenst menneskelige.

Fru Ut likte ikke klimakset, men jeg digget det; Taxi Driver med en liten aning CB4 (!). I tillegg til klassisk hollywoodsk følgdrømmenedinesåordnærdetsæfilosofi retter filmen skikkelige lyskespark til dagens dekadente stjernegangstas (her representert ved Skinny Black, godt spilt av Ludacris) som har glemt hvilken gate de kommer fra. Scenen på herretoalettet er konge, bare synd ikke det er 50 Cent som ligger der.

Til å være en film som handler om musikk er det ikke så veldig mye av den, enda en positiv forandring fra andre filmer i sjangeren, som i blant føles som lange reklamer for (det som regel riktignok tøffe)soundtracket. For en gammel musikknerd var det morsomt å se studioscener som i det minste føltes litegrann realistiske, og måten Whoop that Trick og It's hard out here for a Pimp kommer til verden på er filmens høydepunkter. Så får det heller være at Howards rim faller litt igjennom hvis man tar dem ut av sammenhengen.

Helt perfekt er ikke dette. Enkelte steder (som når Nola litt lettvint finner seg selv mot slutten) ser filmen ut til å tråkke ut i middelmådighetens søledam, men den finner alltid veien inn på asfalten igjen. Og den ga meg så lyst til å lage musikk igjen at en Boss SP-505 i skrivende stund er på vei til bunkersen (fikk den billig,da).

H&F anbefales de aller fleste. Det er ikke noen grunn til at vi skal gidde å se amerikanske filmer av annen kvalitet enn dette.

Trailer

Whoop that Trick!

____________________________

Trailerpark
112004737_4823ae49dd.jpg

CASINO ROYALE
Større trailer enn den forrige. Fru Ut har et godt øye til Daniel Craig, og har plutselig blitt 007-fan. Det er lett å forstå hvorfor.

CURSE OF THE GOLDEN FLOWER

Jada. Hadde jeg vært kristen hadde jeg bedt om minst en sånn film i måneden i himmelen.

Pengeinnsamling til drift

6 % av kr 1556 er samlet inn til Bloggarkivets drift.

Blogg

Fred Ut, Sønn

Dato

9. september 2006

Forfatter

fredut

Kategorier

film, musikk

Merkelapp

trailer

Les mer

Forrige:
Smerte i bakhagen

Neste:
Neineinei.