Forfatter: fredut

Jeg er mer glad i Tolkien, og i Peter Jackson enn de fleste. For noen år siden skrev jeg denne posten om Fellowship of the Ring, for eksempel. Men det er jo slik alle anmeldelser av THE HOBBIT: AN UNEXPECTED JOURNEY har begynt, så jeg skal forsøke å nærme meg den fra en annen kant.

Vår andre FUS!-snakk på Google+ hangout gikk ikke knirkefritt, men om man ser bort fra de tekniske problemene, min stadig skiftende hudfarge, og en vaskemaskin er det ganske så underholdende å se oss snakke oss gjennom et par tegneserier, Cloud Atlas og et polsk brettspill om å stå i kø.

I det Public Enemy #1 del en (eller Mesrine, eller L’instinct de Mort, kjært barn har mange oversettelser)…

Følgende filmer går til æreshallen for 2011. • Drive … • Aliens (med en hårsbredd) • Memories of Matsuko (på dobbeltstemmen min. Skrell!) • Black Swan … Det føles litt rart med en film i æreshallen som jeg ikke har sett, men det skal jeg få fikset rimelig snart. I kveld blir det Tinker Tailor..

Den siste måneden har tegneseriefans fra hele verden kunne fortet seg hjem hver onsdag fra jobb for å være klar til å laste ned det siste fra DC. Endelig har et stort forlag gitt ut alt samtidig på papir og digitalt.

Det er mange år siden film har betydd mindre for meg. Datanerding av ymse slag har i lang tid tatt opp mer av tiden min, selv om blogging og annen nettbasert skriving generelt også har måttet vike plass for musikkjobbing denne sommeren. I år har jeg blogget om film mindre enn ti ganger.

Hva kan man si om Metropolis som ikke har blitt sagt allerede?

Kate Bush var alltid en perfeksjonist, det var en av grunnene til at hun brukte stadig lengre tid på platene sine.

Fredut: Marvelmaskinen tikker utrettelig videre mot the Avengers, filmen der Tony Stark, Bruce Banner, Steve Rogers, Janet Pym, Natasha Romanoff, Nick Fury og de andre vi har møtt i Iron Man, Hulk og snart i Captain America omsider samles.

Fienden er ikke lenger hva den var. Fra Moriarty via Dracula til Fu Manchu og Cthulhu; den klassiske ondskapen var overnaturlig intelligent, uendelig ressurssterk og utydelig i sin motivasjon, ansiktsløs og allestedsnærværende; bare kjærlighet eller galskap kunne stoppe/frelse noen dem.

Det er lenge siden jeg har vært på Roskilde. Min første tur var i 2000 og selv om vannblemmene, søla og Pearl Jam-konserten med dødsfallene må kunne sies å utgjøre en minneverdig bryllupsreise var det ikke akkurat noen god festivalopplevelse.

Enten har du ikke hørt om Blixa Bargeld i det hele tatt, eller så har du det. Og hvis du har det kjenner du han muligens som kunstrockgærningen fra Einsturzende Neubauten som spilte på sine egne brukne ribben mens han sang om hvor vondt det var.