Den Store Spilleren

Fienden er ikke lenger hva den var. Fra Moriarty via Dracula til Fu Manchu og Cthulhu; den klassiske ondskapen var overnaturlig intelligent, uendelig ressurssterk og utydelig i sin motivasjon, ansiktsløs og allestedsnærværende; bare kjærlighet eller galskap kunne stoppe/frelse noen dem.

Noen av dem stoppet aldri. Du finner ekko av dem i Lex Luthor (som nesten er gammel nok til å være ekte vare), i Doctor Doom, i Keyser Soze.

Det er ikke så ofte superskurkene får æren av å være den ubestridte hovedpersonen i historien sin, den æren forbeholdes kun de aller mest fengslende demonene. Folk som Dracula, Dr. Phibes og Dr. Mabuse.

Jeg hadde nylig gleden av å gjøre den ovennevnte Doktor Mabuses bekjentskap, og jeg ser frem til flere møter. Mabuse er Forbrytergeni, en Forkledningens Mester, Psykoanalytiker, Hypnotisør og nihilist: Verden er førerløs (i enda noen år; er det så usannsynlig at unge Adolf så sin landsmann Doktor Mabuse – Spilleren tidlig på tjuetallet og merket seg Doktorens kroppsspråk og hersketeknikker?) og tilværelsen har ingen mening. Det eneste Mabuse finner glede i er å vrenge menneskeskjebner. Som en vampyr stjeler han sine ofres vilje til å leve, ved falskneri, hypnose, manipulasjon. At han på veien sanker mer penger enn man kan tenke seg er nesten en tilfeldighet.

På veien mot verdensherredømme møter Mabuse den vakre Grevinne Told, som deler hans livsanskuelse men ikke hans misantropi og han jages av Statsadvokat Von Welk, som ikke er hans intellektuelle like, men som har en tendens til å overleve de mest innfløkte attentatforsøk.

Doctor Mabuse, der Spieler – Ein bild der Zeit er regissert av Fritz Lang, noen år før hans anerkjente mesterverk Metropolis og M. Filmen er fire og en halv time lang, men er hendig delt opp i akter på noen og tjue minutter – behandles den som serie i et dusin avsnitt forsvinner den vanligste kritikken mot filmen: at den er evigvarende og dramaturgisk ujevn. Om ikke du orker å se hele bør du i det minste søke opp første akt, en fabelaktig kortfilm i seg selv som forteller alt du trenger vite om karakteren Mabuse, og inneholder et av de beste kupp jeg har sett på film. Se de første tjue minuttene før du leser videre:

Fullt så fartsfylt blir det ikke før helt på slutten – der får vi den eldste scene jeg har sett med en bil som kjører utfor et stup, smeller i bakken, ligger der i et sekund for så å eksplodere. Og en shootout med den tyske hæren på de godes parti for en sjelden gangs skyld. I de tre og en halv timene i mellom er dette for en stor del en mer intim affære, dog med innslag av galskap som grenser mot skrekksjangeren enkelte steder.

Dette er kanskje den aller mest velspilte filmen jeg har sett fra tjuetallet. På et tidspunkt i filmen kaller Mabuse ekpresjonisme barnslig. Sammenlikn skuespillerne i den bare to år eldre Nosferatu med Mabuse og det er ikke vanskelig å være enig. Rudolf Klein-Rogge er fabelaktig som Mabuse; galere og skumlere en Max Schrecks Nosferatu i et øyeblikk, Dannet og Distingvert i det neste. Bernhard Goeztkes Von Welk er Sherlock Holmes som spilt av William Hurt – dempet og moderne nok til å kunne fungere nesten hundre år senere. Og Gertrude Welcker er mye mer enn en kvinne i nød. Hun går fra dekadense til naivitet til håpløshet uten at det føles kunstig. Studer henne for eksempel i scenen der hun skal lure informasjon ut av Mabuses forrige erobring – et bevis på at stumfilmskuespilleri er mer enn pantomime, såvel som et eksempel på at filmer som dette må være i en viss teknisk stand hvis vi skal få med oss nyansene i håndverket.

Det eneste jeg kan sette fingeren på i denne for en stor del flotte restaureringsjobben er at den norske tekstingen av de omfattende (for det er mye dialog som skal skrives ned her) tyske mellomtekstene. Ikke bare oversettes ikke alt, teksten legges også over originalen, slik at begge blir vanskelige å lese. Litt tyskkunnskap er således en fordel hvis du som jeg kommer over den norske DVD-utgaven.

Lang vendte tilbake til Mabuse flere ganger, hans siste film (laget så sent som i 1960) het the 1000 eyes of Doctor Mabuse. Jeg vil følge Doktorens videre meritter med stor interesse.

Pengeinnsamling til drift

6 % av kr 1556 er samlet inn til Bloggarkivets drift.

Blogg

FUS!

Dato

24. april 2011

Forfatter

fredut

Kategori

Film

Merkelapper

fritz lang, klassiker, mabuse, stumfilm