Din Guide til DCs nye 52

Den siste måneden har tegneseriefans fra hele verden kunne fortet seg hjem hver onsdag fra jobb for å være klar til å laste ned det siste fra DC.

Endelig har et stort forlag gitt ut alt samtidig på papir og digitalt. Det gir helt nye muligheter til følge med på hva som skjer i USA.I tillegg er alle superheltene nylansert i 52 hefter, for å gjøre det lett å hoppe på for nye lesere. Noen av heltene har radikalt annerledes bakgrunnshistorie. I andre tilfeller er karakteren kun lettere justert for å passe inn i vår moderne tid.Hvem har fått sitt mythos ødelagt for alltid? Hvem fremstår som ung, frisk og ny? Hvem er egentlig hun rare dama med hette som dukker opp i absolutt alle de nye 52? Herrene Tor Andre Wigmostad og Thomas Herlofsen samblogger seg herved fram til svarene.

Thomas: Ikke overraskende var det de mørkere seriene, de som ligner gode gamle Sandman og Hellblazer fra glansperioden på tidlig nittitall jeg hadde mest tro på på forhånd. Samtidig har tegneserievalgene mine de siste par årene gått mer og mer i retning tradisjonelle kappekledde superhelter. Dermed var det mange potensielle favoritter her, og jeg endte opp med 12 titler som skal kjøpes også neste måned.

Tor Andre: Tegneseriene i bunken min har fordelt seg ganske jevnt mellom superhelter, manga og de Vertigo-liknende titlene du nevner, men alltid i samlinger. Dette så jeg som en god anledning til å kjøpe månedshefter igjen. Bredden i forskjellige titler og genre appellerte sterkt til meg.

01) Våre favoritter

WONDER WOMAN

Thomas: At den kanskje aller tøffeste av alle de nye 52 skulle være den originale Prinsesse Diana er en stor skrell. Utallige relanseringer de siste årene har ikke greid å bekrefte statusen hennes som DC-universets viktigste superhelt ved siden av Batman og Supermann. Manusforfatter Brian Azzarello omgår problematikken ved å fokusere på Amazonen Wonder Woman, og plasserer henne fra første stund i en verden (vår) der gudene fortsatt går skjult blant oss og ikke nødvendigvis er menn i tights.Wonder Woman har fra gammelt av røtter i gresk mytologi, men har så vidt jeg vet ikke blitt skildret så primalt som dette noen gang; her framstår hun som en to meter høy krigerkvinne som kaster seg ut i kamp med fabeldyr (men likevel ikke kan unngå at en av de mest kjente greske gudene stryker med allerede i første nummer). Det hele føles som Sandman hvis Sandman hadde vært skrevet av Frank Miller og er rett og slett hemningsløst tøft. Jeg er veldig, veldig spent på fortsettelsen. Cliff Chiangs stiliserte, litt kantete tegnestil minner meg om Marc Hempel, som tegnet klimakset i Sandman. Noe større kompliment evner jeg ikke å gi.

Tor Andre: Støtter deg veldig i det. Wonder Woman er på topp av listen min også. Jeg er fristet til å trekke frem klassiker-stempelet allerede.

ACTION COMICS

Tor Andre: Grant Morrison er en av mine store favoritter. Han er et skikkelig råskinn, uredd for å rote med klassikerne og komme helskinnet fra det. I All-Star Superman har han tidligere skildret den middelaldrende helten. Nå går han tilbake til perioden da Clark Kent først kom til Metropolis. Og dette er en ung Supermann med en enorm rettferdighetssans som retter seg mot finansspekulanter, konemishandlere og de som utnytter fattigfolk. Kostymet bestående av t-skjorte, jeans og arbeidsstøvler gir følelsen av at han er medlem av SU.

Basert på intervjuer er det tydelig at Morrison er inspirert av de første årene av Superman, fra 1938 til 1941. Han ser ut til å mene at krigen forrykket personligheten hans i nasjonalistisk retning.

Det høres veldig konsept ut, men la meg forsikre om at det er underholdende med mye action. Politiet, militæret og Lex Luthor gir mye motstand og helten vår er langt fra så usårlig som han har vært i filmer og historier fra de siste årene. Rags Morales følger opp med solide superhelt-tegninger som tåler å bli forstørret.

SUPERMAN

Veteranen George Perez følger opp med en mer moden Superman i serien med samme navn. Her blir det mer tid til å beskrive settingen og miljøet. Det ser ut til at skildringen av moderne media vil bli et viktig tema. Sammen med monsterjakt gir dette en historie som gir mye valuta for pengene.Thomas: Etter å begått den optimale Supermannhistorie med sin smått fantastiske All Star Superman-serie er Action Comics solide, men sørgelig konvensjonelle greier fra herr Morrison. Dette er en serie som skal gå og gå, så kvaliteten stiger helt sikkert etterhvert. Jeg får min Superdose i Justice League foreløpig.

ANIMAL MAN

Thomas: Aller mest likt gamle Vertigo-titler er denne gamle traveren, som både Grant Morrison og Jamie Delano har hatt suksess med tidligere. Tegnestilen til relativt ukjenteTravel Foreman har vært omdiskutert, men for meg er den et gjensyn med slutten av åtti / begynnelsen av nittitallet. Jeg kjenner egentlig ikke Animal Man så godt fra før, men han har opprinnelig røtter i mer tradisjonell superhelttradisjon. Superkraften hans er at han kan bruke evnene til alle dyr i nærheten (smidig som en slange, rask som en panter etc.). Nyttig når du skal snike deg hjem til familien om kvelden uten å vekke ungene. Animal Man er delvis pensjonert i starten av den nye serien sin, men et lite comeback overskygges snart av at evnene hans ser ut til å ha uante røtter, og skikkelig skumle konsekvenser.

De fleste av de nye 52 slutter med en eller annen from for cliffhanger, men siste side her traff meg som et lokomotiv. Det er noe med skildringen av barn og familie som får meg til å involvere meg sterkere følelsesmessig i denne serien. Det hele ser ut til å ta en ekstremt mørk venning. Jeg er definitivt med videre, selv om det muligens vil gjøre vondt.

Tor Andre: La meg skyte inn at Animal Man nummer 5 av Grant Morrison er min all time favoritt og at den nye serien ser lovende ut.

FRANKENSTEIN, AGENT OF S.H.A.D.E

Vet ikke om min favoritt-type tegneserier er en egen genre. La meg kalle det surrealistiske helter. Arketypen er Doom Patrol, fra 60-årene frem til i fjor. På det beste klarer den å være morsom, spennende og eksistenialistisk. Og Frankenstein står i denne tradisjonen.

Vår helt er et monster, men han er også en enkel mann med et sverd som siterer Milton. Han jobber i en organisasjon som holder til i en bowling-ball som svever over Manhattan, med en sjef som ser ut som en japansk utgave av Hit-girl og en savnet kone som ser ut som Kali fra indisk mytologi. Sammen med et team bestående av en varulv, vampyr, fiskedame og en mumie slåss de mot en monster-invasjon. Okay, motstanderne er kanskje litt for generiske, men jeg satt og smålo hele tiden underveis.

Tegningene til Alberto Ponticelli er holdt i en forknytt, knudrete stil som plasserer det hele i horror-generen.

Det er helt absurd, det er derfor jeg har trua på Frankenstein, agent of Shade.

Thomas: Mange artige Hellboy-aktige påfunn her, men ikke noen historie å snakke om foreløpig.

DEMON KNIGHTS

Thomas: Vi er et eller annet sted en gang i den mørke middelalder. Våre helter møtes på et vertshus. Bartenderen innser til slutt at han har så mange barske folk i hus at han gir opp å ta betalt. En fæl fiendeflokk samler seg i nærheten. De innehar den mening at det ikke finnes noe problem så stort at det ikke kan løses med å kaste drager på det. Hvis du nettopp nikket gjenkjennende og kanskje til og med flirte litt, eller hvis du noen sinne har kastet en tjuesidet terning er det bare å få skaffet seg et nummer av Demon Knights sporenstreks. Hvis du i tillegg er fan av de gamle traverne the Demon (som du kanskje har møtt i Sandman, Swamp Thing eller Books of Magic hvis du som meg er gammel Vertigo-fan ) eller Madam Xanadu (som også dukker opp i Justice League Dark til tross for at den foregår noen århundrer senere..) vil du som meg være i nærheten av en skikkelig nerdgasme.

Demon Knights leker med klisjeene uten å henfalle til dem, og er rett og slett den beste fantasytegneserien siden Elfquest på slutten av søttitallet.

02) De beste historiene

Tor Andre: DC Presents skal være en mulighet til å presentere noen mindre kjente helter. De har begynt med Deadman, en død mann som kan besette mennesker og ta dem over. Målet hans er å forbedre så mange menneskeliv at han selv kan oppnå frelse.

Gjennom 22 sider fortelles ikke bare denne historien, Paul Jenkins antyder også et titalls personer Deadman enten har hjulpet eller vil hjelpe i fremtiden. Flere ruter gir mer følelsemessig tyngde enn de fleste tegneseriesamlinger med flere ganger så mange sider klarer..

Jeg er svært spent på hvordan dette vil utvikle seg de neste fem månedene.

Thomas: Her har jeg lyst til å framheve Jimmy Palmiottis arbeid i All Star Western. Dette er rett og slett en Cowboytegneserie, men nummer en foregår i Gotham, det som etterhvert blir tumleplassen til Batman (og Batwoman, Batgirl etc.). Hovedpersonene er Amadeus Arkham, psykologpioneer lenge før Freud, og den vansirede dusørjegeren Jonah Hex, hans motvillige partner. Palmiotti har nettopp skrevet Hex i en årrekke og fått gode skussmål for dette, men ved å sette ham sammen med den Doktor Watson- aktige Arkham gjør han All Star Western til en herlig blanding av Villvest-estetikk og Victoriana, koblet inn i røttene til DC-universet (vi møter forfedrene til flere andre fra Batmans verden i biroller). Dette er også en av få serier der man ikke er redd for å bruke mange ord for å sette stemningen; tendensen er ellers at man primært etablerer figurene gjennom actionsekvenser.

03) De fineste bildene

Thomas: Når det gjelder ekstremt bra tegninger, er det svært mange å velge mellom, men jeg velger å slå et slag for Ivan Reis og Joe Prado i Aquaman. Selv om jeg også liker de mer stiliserte tegningene i Wonder Woman, I,Vampire eller Animal Man har disse herrene imponert meg over lang tid (Spesielt i megacrossoverserien Blackest Night og Brightest Day) med sine evner til å kombinere realisme med det stilmessige en fargesprakende superheltserie trenger. Og i Aquaman topper de seg selv. Monstrene the Breach, som ser ut til å oppta en god del av den første historien, er skikkelig ekle. Få kunstnere kunne like lekende lett kombinere deres oppstandelse med en skikkelig morsom sekvens der Aquaman går inn på en fiskerestaurant og bestiller.. du får lese selv.

Tor Andre: De beste grafiske sekvensene på år og dag står J. H. Williams III for i Batwoman. Hver side inneholder så mye detaljer at du kan drukne i dem. Jeg leste først for historien, deretter for design og lay-out, og til slutt zoomet jeg inn på hver rute på iPaden. Han er også svært dyktig til å skifte stil, avhengig av stemning og historie, uten at flyten går tapt.

Thomas: Batwoman har helt klart flest sider jeg gjerne skulle rammet inn og hatt på veggen.

04) Positive overraskelser

Thomas: Jeg vet ikke om jeg ble så veldig positivt overrasket av noen andre serier enn Wonder Woman, jeg kjøpte jo flesteparten av dem fordi jeg hadde et håp om at de var bra. Den aller siste serien jeg kjøpte, I, Vampire bør imidlertid nevnes. Dette er en skikkelig vampyrhistorie der det kriges i så stor skala at det bare er et tidsspørsmål før en eller flere superhelter må blande seg inn. Den stilkollisjonen jeg gleder meg til.

Tor Andre: Jeg ble litt skuffet over den. Det ble for vagt og drømmeaktig for meg, men jeg sitter med en følelse av at dette var noe jeg burde ha likt bedre.

Min største overraskelse var hvor mye av Batman-seriene jeg likte. Det er kanskje ikke et hjørne igjen av Gotman uten superhelter og superskurker, men Dark Knight var den eneste jeg ikke er nysgjerrig på hvordan kommer til å utvikle seg. Og i denne buketten er Lynvingen-franchisen i Kinshasa, Kongo, svært interessant. Fortellerteknikken har sine svakheter, men en afrikansk vigilante og maleraktige sider gjør at jeg krysser fingrene for Batwing.

Thomas: Batwing er et spennende konsept, rakk den ikke denne måneden men hopper potensielt på senere.

05) Skuffelser

Thomas: To ting. At jeg ikke er nevneverdig interessert i fortsettelsen i noen av Batman eller Supermann-seriene jeg har lest. Hadde virkelig trodd kritikerroste Batman eller Grant Morrisons Action Comics skulle fenge meg mer. Men det handler mest om meg.En større skuffelse er vel den rettmessige kritikken DC har fått for hvordan de kvinnelige heltene framstilles. Dette har spesielt gått utover Red Hood & the Outlaws (en serie ikke jeg har lest) for sin framstilling romvesenet Starfire, som har blitt forvandlet fra en frilynt hippie til tanketom sexdukke. Catwoman har også fått kritikk (blant annet fra Tor Andre!), den synes jeg ikke var så problematisk.

Men det lar seg ikke bortforklare at alle de kvinnlige superheltene jeg har sett denne måneden på et eller flere tidspunkter avbildes nakne eller i undertøy. Kan det samme sies om de mannlige heltene? Her hadde DC en mulighet til å starte på nytt, i stedet gikk de i fella og bekreftet mainstream tegneserier som et medium for lett usosiale gutter og menn (som meg, som slett ikke har noe i mot at superdamene kler av seg rent personlig).

Tor Andre: Jeg har nesten følelsen av at DC prøvde å etablere noen sexy tegneserier, men begge de nevnte seriene ble for dumme til å overbevise. Noe litt mer elegant, i mindre grad skrevet for fan-boys, hadde fått min velsignelse. Voodo fra siste uke så også ut til å prøve noe i disse baner, og her er historien langt mindre sårbar for kritikk, til tross for at alt foregår inne i en strippeklubb.

For det er da ikke sånn at alle kvinnelige superhelter fremstilles som bimbos. Batgirl har for eksempel masse personlighet, med styrker og svakheter.

Tatt i betraktning at alle seriene begynte på nummer 1 er jeg skuffet over at mange av de første kapitlene er totalt ugjennomtrengelig for nye lesere. Jeg er kjempefan av Legion of Super-heroes, og har kjøpt alt som har kommet ut i samlinger, likevel var det hardt arbeid å skjønne hva som foregikk. Det samme gjelder Green Lantern.

52) Så var dette stuntet vellykket?

Thomas: Det at seriene lanseres digitalt over hele kloden samtidig som på papir gjør at jeg endelig kommer til å få oppfylt min drøm om å bli skikkelig tegneseriegeek på linje med de i statene og i de store byene her til lands. Å kunne diskutere med likesinnede på nettet uansett hvor de befinner seg i verden; å kunne høre på podcaster der titlene jeg leser diskuteres den dagen de kommer ut i steden for å vente i måneder og år, det å kunne være med fra starten.. dette er en revolusjon.

Tor Andre: Det store spørsmålet mange stiller seg er om dette får noen varig konsekvens. Foreløpig meldes det om salg over alle forventninger i USA, og bra omsetning digitalt. Jeg tror opplagsøkningen skyldes gamle lesere som kommer tilbake, og at det er nok til å øke DCs gjennomslagskraft og opplag i månedene som kommer

Thomas: Jeg har allerede lest en god del flere nyere tegneserier siden utvalget på iPad ble såpass bra, men jeg ser for meg at jeg nå kommer til å ligge på rundt 15 titler fast i måneden mens jeg før kjøpte samlebøker.

Tor Andre: Samme her. Lanseringen gjør at jeg går fra å lese alt i samlinger til å følge og teste ut noen serier på iPad. Kanskje det betyr at forbruket mitt går litt, men ikke mye, opp.

Thomas: Jeg tror (og de foreløpige salgstallene viser vel også dette) at det er mange som på et eller annet tidspunkt leste tegneserier som ikke gjør det lenger. En omstart som dette er en gylden mulighet for mange til å begynne på nytt, særlig når den kombineres med iPadversjoner samme dag og dermed samler den globale tegneseriefanskaren. Tallene før denne omstarten var så lave at dette i seg selv vil representere en kraftig stigning i opplagstallene, men jeg tror ikke de har klart å skape mange serier som vil favne flere enn oss som allerede var der.

Tor Andre: Rekruttering av nye lesere krever mer nybegynner- og barnevennlige serier.

Thomas: Men det er ikke hver dag man kan være til stede under skapelsen av et nytt univers. Det er da noe.

Blogg

FUS!

Dato

1. oktober 2011

Forfatter

fredut

Kategori

Tegneserier

Merkelapper

anbefaling, DC, liste, menn i tights, sex