Fast food for fjortiser

Mellom to forestillinger på kinoen på søndag overhørte jeg en fyr som spurte kompisene sine om hvordan noen kunne velge å se Varg Veum – Dødens drabanter, i stedet for den femte installasjonen av Fast and Furious.

Kompisene hans ble svar skyldige. De kunne ikke fatte det. Hadde de spurt meg kunne jeg sikkert sagt noe om hvordan folk som leser og liker bøker gjerne vil se de samme historiene på film, og veldig mange er jo glade i den litt slitne privatdetektiven fra Bergen. Dessuten er filmen delvis spilt inn i nabolaget, og mange Høljeværinger ser på seg selv som liksombergensere.

Allikevel kom det altså to ganger så mange på Fast Five, og jeg kan godt forstå det. Hjelpeløs dialog blir litt mindre plagsom på engelsk enn på norsk, og man kan si hva man vil om Trond Espen Seim, men sammenlignet med Vin Diesel og The Rock er og blir han en pusekatt.

Men det mest interessante med Fast Five er egentlig det faktum at også Vin Diesel og de andre gærningene også har blitt noen skikkelige pusekatter etterhvert.

For innimellom all fleksingen av muskler og hestekrefter er det plenty med kos, klem og gode sunne famileverdier her. Der helten i gamle dager forlot jenta og red ensom inn i solnedgangen etter at støvet hadde lagt seg, tar den moderne helten ansvar for seg og sine. Selv ikke når jenta varsler at det er familieforøkelse på gang får han kalde føtter. Her skal det bygges rede. Det kan faktisk virke som om statsfeminismen har fått strukket klørne sine inn i Hollywood her. Vi har hørt til det kjedsommelige hvordan feministene har tvunget frem den myke mannen, men når det kommer til stykket så er det ikke ham de vil ha. Her viser imidlertid Vin Diesel og Paul Walker at det ikke trenger å være noen motsetning mellom å være myk og hard. At man tar ansvar på hjemmebane betyr ikke at man ikke kan banke opp slemminger og kjøre fra purken når det trengs. Sytepavene kan bare klappe igjen.

Men selv om det er innslag av både romance og bromance her, så er det ingen grunn til å la seg skremme. Det er aller mest av action og halloi her, det meste av det kompetent nok utført. Det har blitt en sånn kuppfilm der våre venner skal gjøre en siste jobb for å sikre fremtiden. De skal robbe den mektigste skurken i Rio, og det blir det mye action ut av. Plottet er vel bare så som så, skurken er ganske slapp, og dør dessuten forbausende lett, men det gjør i grunnen ikke så mye. Det er ingen som ser denne filmen for å bruke hjernen, eller komme med dyptpløyende analyser etterpå uansett. Dette er rein underholdning, og det funker faktisk bra. Langt bedre enn man skulle tro at en Fast og Furious film kunne gjøre etter den temmelig slakke tredje filmen i hvert fall.

Fjortisene var i hvert fall svært så godt fornøyd med fastfoodfilmen sin.

Blogg

FUS!

Dato

10. mai 2011

Forfatter

Hjorthen

Kategori

Film

Merkelapper

fast & furious, fast and furious five, fast five, franchise, paul walker, the rock, vin diesel