Filmer siden sist: Bitches in Heat

En liten post bare sånn for å komme i gang her.

Why? Why are the innocent punished? Why the sacrifice? Why the pain? There aren’t any promises. Nothing certain.Only that some get called, some get saved. She won’t ever know the hardship and grief for those of us left behind. We commit these bodies to the void with a glad heart. For within each seed, there is a promise of a flower, and within each death, no matter how small, there’s always a new life. A new beginning. Amen.

Dillon, Alien3

ALIEN3

Den var lenge en av de aller beste filmene jeg visste om, men nå ser jeg litt lysere på livet enn da, så denne går fra være makeløs til bare å være ganske fantastisk selv om denne forlengede versjonen (som jeg så for første gang) helt klart bedre. Nå enda mer enn før føles den som Alien møter the Name of the Rose; fangene får mer plass og tydeligere personligheter. Drøye to og en halv time er ikke et sekund for lenge. Litt overraskende er eden søte lille dronningbabyen som blir født på slutten fjernet, muligens fordi den så litt Muppet Show ut. Bortsett fra det likte jeg alle småforandringene selv om litt av poesien blir borte når filmen plutselig henger på greip logisk sett.

DOUBLE INDEMNITY

har jeg ikke fått sett før nå, og innledningsvis føltes den svært skuffende i forhold til the Apartment og Sunset Boulevard. Det er mulig jeg kjenner triksene til Billy Wilder litt nå, eller bare at denne (som tross alt er eldre) føles litt mer uslepen enn de to andre. Voiceoveren er fin, men den brukes så ekstremt mye at det hele en stund føles som et hørespill noen har billedsatt. Ikke rart det har blitt gjort hørespill av denne flere ganger. Heldigvis strammes tommeskruen gradvis, spesielt takket være Edward G. Robinson, og avslutningen er flott. Men de to andre nevnte filmene er bedre synes jeg. Blue Dahlia er fortsatt den beste filmen i Noir-boksen min.

Blogg

FUS!

Dato

7. november 2010

Forfatter

fredut

Kategori

Film

Merkelapper

Fincher, kongefilm, Wilder