Broken Flowers - anmeldelse

Jeg hadde mine betenkeligheter når jeg gikk for å se Broken Flowers. Dette er en film jeg fulgt utviklingen av lenge, og når jeg først hørte hva filmen skulle handle om ble jeg litt skeptisk.

Så kom jeg på to ting: Jim Jarmuschog Bill Murray. Nå skal det sies at jeg synes Jarmusch har en svært varierende karriere, med de siste filmene som klare høydepunkt for meg. Jeg har aldri vært svak for verken Down By Law, Stranger Than Paradise eller Night On Earth. Mine klare Jarmusch-favoritter er Ghost Dog, Mystery Train og Dead Man. Et par av snuttene i Coffee and Cigarettes er også fantastiske, og der kommer vi inn på Bill Murray og Broken Flowers.

Jeg har alltid vært fan av Bill Murray, helt siden Ghostbusters og Groundhog Day. Gleden var derfor stor når jeg hørte at Murray skulle spille i Jarmusch' nyeste. Dette ble forsterket av hans rolle i Coffee and Cigarettes. Murray spiller altså Don Johnston ("Johnston with a T") i Broken Flowers. Han er en avdanket Don Juan, som en dag får et brev som skal forandre livet hans. En av mange flørter har blitt gravid og Don har en sønn. Hans nabo og beste venn setter i gang et prosjekt som sender Don ut på en reise for å treffe gamlekjærester fra 20 år tilbake og se etter spor etter sin sønn. Vage spor, som for eksempel fargen rosa og en skrivemaskin.

Broken Flowers tar på mange måter opp tråden etter Ghost Dog, som var min klare favoritt. Nå er jeg usikker. Disse filmene er selvsagt ulike i innhold, men Jarmusch har en tilnærmet lik stil i begge. Kjøresekvensene er det beste eksemplet. Lange sekvenser med mye naturbilder og musikk som rollefigurene selv setter i CD-spilleren. Det samme rolige tempoet er også en annen ting som gjør at Broken Flowers på mange måter en naturlig fortsettelse av Ghost Dog. Begge filmene er veldig sobre og tar seg god tid til å fortelle historien. Humoren er også til de grader til stede i begge filmene. Den samme, ofte tørrvittige, humoren som kjennetegner Jarmusch sine filmer.

Broken Flowers har en enkel historie og mye av historien hviler på Bill Murray. Heldigvis. Murray er perfekt i rollen, en rolle som selvsagt ikke er ulik den han spilte i Lost in Translation og nå senest i The Life Aquatic (hvor han også muligens var far) og det er jo nettopp disse rollene han gjør best for tiden. Nå er det ikke bare Murray som glimrer, men også alle eksene han besøker er på hver sin måte karakterer som gjør denne filmen til et av årets klare høydepunkt. Jeffrey Wright som nabo og venn er også fantastisk bra. Reisen er det viktigste her, målet i seg selv overskygges av de ulike episodene reisen fører til. Historien er fortalt mange ganger før, men Jarmusch har en måte å gjøre historien svært interessant på, gjennom fantastiske karakterer, skuespillere og ikke minst humor. Det enkle er det beste, og Broken Flowers er fantastisk i all sin beskjedenhet og enkelhet. Det er ingen vanskelige løsninger eller spørsmål som må besvares, det er bare snakk om å ta en ekstra titt på livet ditt. Slutten på filmen (som jeg selvsagt ikke skal røpe) er også fantastisk bra. Den oppsummerer hele reisen på en perfekt måte.

Det er en vanskelig film og si noe fornuftig om, den må bare oppleves. Broken Flowers er en reise vi alle bør være med på, særlig med så hyggelig selskap!

PS: Ikke gå glipp av en fantastisk liten morsomhet på slutten av filmen. Studèr rollelista så skjønner dere hva jeg mener.

Blogg

Gjemmestedet

Dato

10. oktober 2005

Forfatter

djtokyoboogie

Kategori

Anmeldelse

Les mer

Forrige:
Format-krigen

Neste:
Izzat - anmeldelse