Tidens krav

snc3b8en-fest.jpg

Foto: Filmweb

Vakkert og rørende om medmenneskelighet i harde tider

«Snøen på Kilimanjaro»

(«Les neiges du Kilimandjaro», Fra. 2011)

Regi: Robert Guédiguian

Manus: Robert Guédiguian, Jean-Louis Milesi

Med: Jean-Pierre Darroussin, Ariane Ascaride, Gérard Meylan, Marilyne Canto, Grégoire Leprince-Ringuet

Lengde: 1 t. 48 min.

* * * * * (fem)

Hovedpersonene i «Snøen på Kilimanjaro» er ekteparet Marie-Claire og Michel, og for et par de er! På sin trettiende bryllupsdag er de fortsatt så søte og forelsket som de vakreste ungdommer, og festen holdes i de gamle fagforeningslokalene på havna omgitt av venner, barn og barnebarn. Feiringen har imidlertid en bitter bismak: Michel har ledet fagforeningen i en årrekke, men nå har de inngått et kompromiss med sjefene. Tjue arbeidere må gå, og de bestemmer seg for å avgjøre hvem med loddtrekning. Et av navnene Michel trekker ut er sitt eget, så plutselig står den viktige fagforeningsmannen uten både jobb og tillitsverv. Men, solidarisk var det å sette jobben sin på spill på linje med alle andre, og Marie-Claire minner ham på det: hun er gift med en helt.

Dagene som arbeidsledig tar på. I realiteten er Michel førtidspensjonert, da han nok aldri vil få en ny jobb. Det gamle slagordet på kontoret, «Kamp er det klasse over!», har møtt ny motbør i en globalisert tidsalder.Dette er likevel ikke en fortelling om en mann i forfall eller mannsrolle i krise i møte med arbeidsledighet. Michel får dagene til å gå ved å være verdens beste bestefar og hjelpe kone og barn som best han kan. Og det går rundt økonomisk også, det er nok mye i fortellingene om nedbygningen av velferdssystemet i Europa, men ekteparet har fortsatt til kjøtt på grillen og rosévin til maten.

Problemet oppstår altså ikke ved at karakterene endrer oppførsel i møte med motgang, men i at de møter mer motgang. To unggutter raner ekteparet og deres nærmeste venner en kveld de spiller bridge, to som visste at de hadde fått penger til en feriereise i bryllupsdagsgave. Betyr det at ranerne var på festen på verftet, kjenner de dem? Veldig erfarne var de i hvert fall ikke, og politiet finner fort ut hvem som står bak.

Men straks forbryterne er tatt, dukker andre og vanskelige spørsmål opp: er det riktig å kaste unge menn med livet foran seg i fengsel for opptil 15 år for et feiltrinn? Hva kan en lang soning egentlig gjøre? Hva slags sosial bakgrunn har ranerne? Og har de ikke mest sannsynlig opplevd det samme som Michel: arbeidsledighet og desperasjon?

snc3b8en-loddtrekkning.jpg

Foto: Filmweb

Michel og Marie-Claire greier ikke å slippe disse spørsmålene, og beveger seg lengre inn i historien og bakgrunnen til den av ranerne med hittil plettfritt rulleblad. Det går så langt at de tar på seg nye store oppgaver og får livet helt snudd på hodet. På tross av at de i mine øyne ikke har det særlig lett, Marie-Claire har tungt hjemmehjelparbeid og de begynner å dele ut reklame for å klare seg, ser de på seg som veldig privilegerte. «Vi er småborgerlige og burde gjøre mer for dem som trenger det,» sier de til hverandre, og får i hvert fall meg til å rødme litt i min norske velstandsboble.

Filmen er smakfullt og vakkert filmet mellom den industrielle havna og de pittoreske gatene i Marseille, alt badet i strålende sommerlys. Skuespillerne leverer flotte prestasjoner, og holder framstillingen jordnær og ekte. Filmen har mange fine enkeltscener, men av og til kutter historien noen hjørner og ofrer litt av troverdigheten for å få fram karakterens kvaler og godhet, som virker nærmest grenseløs.

Helhetsinntrykket blir at det er i overkant enkelt, så det er en ganske svak fem-er jeg til slutt har landet på. Likevel, det er en film det er deilig å være i, og som gir deg følelsen av at du nettopp blir tatt med. En film om et søtt, gammelt SV-ektepar som sitter på terrassen med et glass vin og snakker om at de er småborgerlige. Høres det kjent ut, kjære Klassekampenleser? Hvis ja, kan du jo unne deg en tur på kino med noen du er glad i. Det lille, vakre livet blir flott presentert.

Ellen Engelstad

Anmeldelsen sto på trykk i Klassekampen torsdag 9. februar 2012

snc3b8en-pacc8a-kilimanjaro.jpg

Foto: Filmweb

Blogg

Kritikk og kommentarer

Dato

22. mars 2012

Forfatter

Ellen Engelstad

Kategori

Anmeldelser